ANNONSE

KULTUR


Kailangs i Stavanger

Tekst: Dreyer Bok


Publisert: 08.11.2017

Boken Kailangs i Stavanger er blitt til gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Axel Helgeland Leversen, som er initiativtaker og bilderedaktør, og Rolf Østbø, som er forfatter. Utgiver er Dreyer Bok.


Dette er en bok som i tekst og bilder utdyper og forteller om byens sjølinje i et historisk perspektiv, fra 1800-tallet og fram til i dag. Fra Sandvigå ved Bjergsted, til Spilderhaugvigå i Østre havn. 


Briggen Ledaal


Det ble bygget båter i Sandvigå, store båter. Allerede i 1792 ble Sandvigverven etablert, og det var fra Kielland & Søns verft briggen Ledaal ble sjøsatt i 1837. Den kjente seilskuteskipperen Thomas Natvig fikk tilbud om å føre skipet.


Da Natvig i 1844 ankom Rio de Janeiro i Sør-Amerika og Java i Sørøst-Asia, var Ledaal det første norske fartøyet som hadde anløpt havner så langt borte.


Noe av det som gjør Kailangs i Stavanger til en leseopplevelse, er at forfatteren lar oss få ta del i kuriositeter som at Thomas Natvig kan ha vært modell til Skipper Worse. Kanskje lånte Alexander L. Kielland trekk fra ham til en av de mest kjente skikkelsene i norsk litteratur fra denne perioden?


Konserthuset


I dag er det Stavanger konserthus som dominerer området ved innseilingen til Vågen. Det flotte bygget står på steinfyllinger i sjøen nøyaktig der Rosenberg Mekaniske Verksted etablerte sin virksomhet i 1896, så en kan trygt si at Konserthuset står på historisk grunn.


Stavanger Preserving


Vi kan også lese om Den gamle tollboden. Tolletaten kjøpte tomta på Straen i 1835. Først ble det bygd en liten vakthytte her, men da tollboden sto ferdig i 1840, var dette det første statlige bygget som ble reist i Stavanger på over 700 år. 


Strandkaien ble ikke ferdig anlagt før første del av 1900-tallet. Derfor går forfatteren bokstavelig talt bak sjøhusene for å få et inntrykk av det som skulle forme Stavanger som hermetikkbyen.


Arnestedet var Øvre Strandgade 38, og Stavanger Hermetiske Fabrik skulle senere bli verdensberømt under navnet Stavanger Preserving Co.


Torget


Et av bokens ti hovedkapitler handler om Torget, som har vært samlingssted og markedsplass fra byens tidligste historie fram til i dag.


Dette var sentrum, midt mellom domkirken og Vågsbunnen. Her var det de første fotografene stilte opp sine tunge, uhåndterlige sorte kasser, og det er her dagens fotografer har vendt tilbake.


Fra 1850 til 1900 ble imidlertid arealet tidoblet, fra omtrent 500 kvm til 5000 kvm. Dette hadde i første rekke to hensikter: Å åpne byrommet for å hindre eventuelle branner som kunne spre seg til begge sider av Vågen, og for å kunne gi plass til mer torghandel.


Skagen


I grove trekk følger vi utviklingen fra Kiellands by til Bjellands, og hvordan disse to familiene hver på sin måte bidro til at Stavanger i generasjoner klarte å utnytte ressursene havet ga.


Det var nettopp på Skagen gründeren Christian Bjelland lot bygge Fabrik nr. 1. Sammen med kompanjong Endre Grønnestad så han muligheter i hermetikkbyen, noe som medførte etablering av fabrikken på Skagen, som til slutt besto av flere trebygninger i tre- og fire etasjer. På dette tidspunktet, 1896, samme året som Rosenberg Mekaniske Verksted ble etablert på andre siden av Vågen, var Skagenkaien ennå ikke anlagt. 


Sardinkongen


Det var Christian Bjelland som ble eksponenten for Stavanger som hermetikkbyen; Ikke noe snikk snakk, Bjellands hermetikk takk!


På høyden av sin karriere, var produksjonen så stor at Fabrik nr. 9 og 10, som begge lå i Østre havn, var såkalte hjelpefabrikker, med eget trykkeri og produksjon av såkalte trådstiftartikler som blant annet innbefattet hermetikk-nøkler.


I dag er det Skagen Hotell og Brygge som er reist på samme område som Fabrik nr. 1 lå, og i det hele tatt er det lite som minner om hermetikkindustri der folk følger lysløypa mellom byens utesteder.


Skansen


På Skansen ble byens første dampskipskai anlagt, Skanse-kaien ble påbegynt i 1873. Her skulle tyngdepunktet for Stavanger som havneby ligge, og dette ble også forbindelsen med Ryfylkekaien og Østre våg. 


Kjeringholmen


Fram til omkring 1900 var Kjeringholmen den store møteplassen for dem som ville høre siste nytt fra den store verden. Det ble omtalt som en uoffisiell børs, der ledige skippere gikk for å sjekke om det var mulighet for hyre.


Fra Kjeringholmen kom det hjem nyheter om forlis, skipskollisjoner og dødsfall. Orientert ble en, på godt og vondt.


Holmen og andre holmer


Boken forteller blant annet historien om holmene og skjærene, hva de ble kalt, hvordan navnet oppsto og når de ble innlemmet landfast i byens sjølinje. Som Kjeringholmen, Jorenholmen, Strømsteinen, Steinkarene, og ja, Holmen; åstedet for den store bybrannen i 1860.


Niels Olsen


Bispebryggå ble etter reformasjonen anlagt der Cornelius Cruys i dag står på sokkel. Selv forlot Niels Olsen, som han het den gangen, Stavanger som 14-åring i 1669, og avanserte slik i gradene at han til slutt endte som grunnleggeren av den mektige russiske marine, under ledelse av tsar Peter den store. 


I 1912 ble Bispebryggå innlemmet i Østervågkaien, dermed var forbindelsen med Fiskepiren i øst og Kjeringholmen, et faktum.


Manns minne


Manns minne heter det, og Kailangs i Stavanger gjør et poeng av at når slitte brosteiner blir erstattet med asfalt, samtidig som hus blir revet, er det fort gjort å glemme hvordan det egentlig så ut tidligere.


Boken lar oss ta del i historiene om Tøgehålå, Issebuå og Bagarbryggå, og sjokket det var for mange at avholdsavisen Stavanger Aftenblad flyttet fra Nygaten til «syndens pøl» i Ølklemmå.


Rolf Østbø forteller også om flere som skal ha sin del av æren for utviklingen av Stavanger fra sildeby til hermetikkby og endelig oljeby. 


Boken er i tillegg velsignet med flere hundre av Axel Helgeland Leversens utvalgte fotografier, noe som understreker bokprosjektets hovedmålsetting; mer lidenskap enn vitenskap. Flere hundre fotografier er det blitt plass til i boka som er på over 200 sider.



Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no