ANNONSE

REISE


En natt sammen med trærne

Tekst: Hanna Skotheim

Foto: Cornelius Poppe 



Publisert: 08.11.2017

LUGAR: Dette er «masterbedroom» i Gjøkeredet, ifølge Åse Kristine Mæsel Trydal. For å komme til sengene må man gå ned en lugarlignende luke og trapp.


Fuglekvitter, tre-greiner bare noen centimeter fra vinduet, frisk skogsluft og stjernehimmel. Et døgn i trehyttene i Gjerstad gir ro og avkobling og en annerledes ferieopplevelse.


– Titt hei, her skal vi sove!


To små skikkelser skimtes gjennom et lite vindu i toppen av et tre. I to netter skal Martin Stokkan (7) og Ida Sofie Lind Kjenn (8) sove her, i en hytte flere meter over bakken, under brune greiner og grønne blader. Og kanskje titter stjernene fram også.


Bestemor Bente Lid Strøm (60) har tatt med seg sine tre barnebarn og moren sin Ingjerd Lid (83) til trehyttene i Gjerstad, nord for Risør og sør for Porsgrunn. Det var etter å ha sett NRK-serien «Norske naturperler» og innslaget om de første trehyttene i Norge, nemlig tretopphyttene i Brumunddal, at Strøm fikk blod på tann. Siden Brumunddal var litt langt unna hjemplassen Skien, søkte 60-åringen tilfeldig rundt på nett og fant ganske fort ut at det også fantes slike hytter i Gjerstad.


– Jeg tenkte det måtte være morsomt for de yngste å sove i et tre. Og at det ikke er nettilgang her, er jo bare et pluss, sier hun og titter lurt bort på barnebarnet på 15 år.


Hun går opp trappene til hytta «Gjøkeredet» og møter moren som er i full gang med å få instrukser om gassovnen.


– Dette var så moro at herlighet! utbryter 83-åringen Ingjerd Lid. - Jeg må jo være med på litt gærne ting. Og de som har lagd dette, må jo også være litt gale. Det tenkte jeg i hvert fall da jeg fikk vite om trehyttene.


Heltidsjobb


Og gale var kanskje Åse Kristine Mæsel Trydal (36) og mannen Jens Trydal (39) da de begynte å tenke på prosjektet «Trehyttene» for omtrent seks år siden. Det var i løpet av en norgesferie og et stopp innom tretopphyttene til Frode Schei og Ann-Mari Jahr i Brumunddal, at Gjerstad-paret ble interessert i tanken om å gjøre noe lignende i egen skog på Sørlandet.


Da de tok over gården til foreldrene til Jens, ønsket de å drive med noe som ga inntekt. Det måtte ikke være en heltidsjobb, men noe å gjøre ved siden av. Heltidsjobb ble det likevel til slutt, i hvert fall for Åse.


– Etter at jeg sluttet i jobben som lærer etter flere år, ballet det bare på seg med arbeid. Både planleggingen, prosessen med selve byggingen og driftingen har bestått av så mye arbeid at det ikke har vært noe alternativ å skulle undervise i tillegg, forteller Åse.


Mens gründerne har en ansatt som vaskepersonell, har Åse hovedansvar for booking og for å ha kontakten med gjestene fra de booker og til de er på plass i hyttene. Mannen Jens driver eget entreprenørfirma, men bidrar til drifting av hyttene, særlig hvis det skal gjøres tungt praktisk arbeid.


Trebord med historie


I ett år arbeidet ekteparet Trydal med å utvikle en forretningsplan og en ellers detaljert plan for bygging og videre drift av hyttene. Dette bunnet i støtte fra Innovasjon Norge og grønt lys for selve byggeprosessen. Jens hadde en viktig rolle når det gjaldt opparbeiding av vei, grunnarbeid og fundament til hyttene. Videre har de leid inn håndverkere til snekkerarbeidet og en arkitekt som har tegnet alle hyttene, som er forskjellige, men også har noen fellestrekk.


– Hyttene har et moderne funkispreg. De har alle samme kledning og materialer i tillegg til at de har samme naturfarger. Men mens den eldste av dem, Kråkeslottet, har tilgang på både dusj og toalett, har de to andre hyttene mer primitive løsninger som utedo og gasskomfyr, informerer Åse, som har hatt ansvaret for interiøret.


I alle hyttene er det bord med hver sin historie. Det ene har Åse, som tidligere kunst- og håndverkslærer, laget selv av et 180 år gammelt tre som sto hos naboen. Det andre er laget av en bordplate de fant på gården, men med understell fra en dansk designer. Det tredje har Åse fått laget basert på inspirasjon fra Pinterest, et nettsamfunn som deler videoer og bilder av blant annet interiør.


Selv om Kråkeslottet var den mest kompliserte hytta å bygge, særlig fordi det skulle bygges smalt nederst og bredere i toppen, er den enklest å vedlikeholde på grunn av innlagt strøm og vann. Gjøkeredet og Flåklypa er derimot en utfordring vinterstid hvis det ikke er gjester der hver natt. Da må de holdes varme gjennom konstant fyring, slik at vannet ikke fryser. Alternativet er å tappe ut alt vannet.


– I tillegg er hyttene bygd ganske langt vekk fra hovedvei og sivilisasjon, noe som gjør at vi får mye arbeid med brøyting hvis det snør kraftig om vinteren, forteller Åse.


Mye arbeid til tross, prosjektet har gått over all forventning, med fullbookede hytter i alle ferier og helger.


– Når det går litt trått, pleier jeg å ta en titt i hyttebøkene for å se på alle de positive tilbakemeldingene, sier Åse idet hun blar fra den ene kommentaren til den andre. – Helt fra starten av ønsket vi at trehyttene skulle være et sted for avkobling og naturopplevelser. Det synes vi at vi har klart å skape for gjestene.


Naturen fra en ny vinkel


Med egen snekkerbod for barna, en ministrand og flere hinderløyper, har Trydal-paret skapt et trehyttetilbud som skiller seg ut. Folksom vil på trehytteferie, kan imidlertid også dra til den ene trehytta som ligger i Engerdal i Hedmark, til trehyttene som er i ferd med å bygges i Horten, eller til tretopphyttene i Brumunddal, som var først ut i sitt slag i Norge.


Den første tretopphytta i Brumunddal ble ferdigstilt av skogbruker Forde Schei (58) i 2004. I dag har han blitt fire tretopphytter og kjæresten Ann Mari Jahr (44) rikere. Jahr har etter hvert sluttet som sykepleier og begynt å arbeide med hyttene på heltid ettersom pågangen var over all forventning.


– Vi har hatt gjester sammen-hengende i 3000 dager, og vi har en omsetning på fem til seks millioner i året. Nei, fri er det lenge siden jeg har hatt, sier Schei.


– Hvorfor har det tatt sånn av?


– Det handler om spenningen ved å se naturen fra en ny vinkel. Slike hytter gjenskaper også følelsen flere hadde som barn da de både klatret og bygde hytter i trærne. Mange besteforeldre tar med seg barnebarna hit, kanskje med et ønske om at barna skal få øynene opp for noe annet enn bare det å se på en skjerm, sier trehyttegründeren.


Men det er ikke bare bare å bygge hytter i trær. Det er for eksempel ikke noe eget kapittel om tretopphytter i plan- og bygningsloven. Derfor koster det både tid og penger å få tillatelse til å bygge hyttene.


– Erfaring viser at det tar fra to til tre år bare å få tillatelse til å bygge. Man må kunne dokumentere at trærne tåler belastningen hyttene vil påføre dem, sier Schei. Han legger til at erfaringen han har med skogbruk, samt kompetanse om trær og hva de ulike treslagene tåler, har vært en stor fordel.


Også vedlikehold krever mye arbeid, ettersom vær og vind gir mye slitasje på hyttene.


– Vi må gjøre vedlikehold daglig. Etter hvert besøk tar vi for eksempel en sikkerhetssjekk, sier Schei.


Trehytte-dokumentar


Både i Brumunddal og Gjerstad kommer det flest nordmenn på besøk, men også noen utlendinger. De fleste gjestene får vite om hyttene gjennom tilfeldige nettsøk og ellers gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. Også en tv-dokumentar på Animal Planet forteller om muligheten til en natt blant fuglene i trærne.


Det siste tilskuddet til tretopphyttene i Brumunddal er «Klatrehytta», bygget i samarbeid med nettopp Animal Planet-programmet «Treehousemasters» samt Helgøya Klatrepark. Tv-teamet og programlederen Pete Nelson, guruen innenfor trehyttebygging i USA, tok 
kontakt med Schei og Jahr for 
et år siden.


– De hadde fått vite om oss via utflyttede slektninger til Helgøya på Nes på Hedmarken. Da de besøkte oss i fjor høst, ble de begeistret over prosjektet vårt. Kort tid etter inngikk vi en avtale som skulle resultere i det første trehusbygget deres utenfor USA og en dokumentar om tretopphyttene våre, forteller Schei.


Dokumentaren er allerede vist i USA, og vil snart vises i Europa inkludert Skandinavia.


– Programmet vil komme til 
å markedsføre tretopphyttene betraktelig. Vi planlegger allerede å bygge to hytter til før dokumentaren sendes her, sier Schei.


Trehyttene 
i Gjerstad


Gjerstad ligger i Aust-Agder, på grensen til Telemark. Det er skilting til alle trehyttene når du nærmer deg.


Det er tre hytter: «Kråkeslottet» med åtte sengeplasser, 
«Gjøkeredet» med seks-åtte sengeplasser og Flåklyåpa med åtte sengeplasser. Sistnevnte er tilgjengelig for bevegelseshemmede på grunn av rampe til hytta. Prisene spenner fra kr 2000 til kr 5000 kroner per døgn per hytte. Mat må du selv ta med, og det er pristillegg for sengetøy, håndklær og rengjøring

Tretopphyttene 
i Brumunddal


Du finner tretopphyttene i allmenningsskogen i Veldre i Brumunddal.


Her er det fem hytter og en lavvo: «Gran», «Bjørk», «Furu», «Lerk», «Klatrehytta» og «Lavvoen». Prisene spenner fra kr 2000 til 
kr 5000 kroner per hytte, med plass til opptil åtte personer 
per hytte.


«Tretopphyttene i Brumunddal» tilbyr opplevelser som hunde-kjøring, spark, truger, fisking, 
kanefart og kanopadling. 
Ønsker du mat på døra, er 
det mulig



Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no