ANNONSE

VITENSKAP

Søt fare

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 08.11.2017

BRUS: Den store mengden sukker i brus gjør det lett å få i seg mye sukker på kort tid. 
FOTO: Audun Braastad


De siste årene har stadig flere stemmer advart mot sukker, og nordmenns forbruk har minsket kraftig. Men hvorfor er egentlig sukker skadelig? Og er det forskjell på ulike typer sukker?


Nordmenns forbruk av sukker har minsket fra 44 kilo i året per innbygger i 1999 til 27 kilo i 2015. Men mange eksperter mener at sukkerforbruket bør bli enda lavere.


Professor i pediatri (barns vekst og utvikling) Robert Lustig fra USA hevder at fruktose er gift, og at salget bør reguleres av myndighetene. Professor emeritus i biokjemi ved Universitetet i Oslo, Jan Oxholm Gordeladze, understreker på sin side at den verste formen for sukker er den du trolig har i kjøkkenskapet, nemlig den hvite, raffinerte typen, også kalt sukrose. Den inneholder nemlig like mengder fruktose og glukose.


– Det er forholdet 1:1 av glukose og fruktose som lager et helvete for folk, sier han.


Fettlever


Slik fungerer det: Fruktose omgjøres til fett i leveren. Glukosen øker leverens evne til å omgjøre fruktosen til fett og til å lagre fettet. Ved høyt sukkerinntak over tid kan man få fettlever – som ofte assosieres med høyt alkoholinntak – i tillegg til skader på årevegger og vev, forteller Gordeladze.


– På relativt kort tid vil sukrose kunne gi en negativ effekt på kroppen, sier han.


I tillegg til karies frykter legene særlig fedmeutvikling og insulinresistens, der kroppen har vansker med å frakte sukker fra blod og inn i vev fordi insulinet ikke fungerer som det skal. Da får ikke kroppen brukt sukkeret til å skape energi, og blodsukkernivået øker. Insulinresistens er ofte et forstadium til diabetes.


Bør begrense mer


Berit Nordstrand, som er lege, foredragsholder og forfatter av blant annet barneboka «Sukkerkok i hodet», fremholder kaldslynget honning, altså honning som ikke er blitt varmet opp, som et bedre alternativ til sukker.


– Kaldslynget honning i fornuftige mengder kan styrke tarmfloraen og helsa, sier hun.


Tarmfloraen vår er relativt god til å forbrenne proteiner og fett, men den er «forbasket dårlig» til å håndtere karbohydrater, ifølge Nordstrand.


– Spiser du hvitt sukker, forstyrrer du balansen i ditt indre økosystem, tarmbakteriesamfunnet ditt. Du påfører det oksidativt stress, styrker «lumske» bakterier, svekker fermenteringen av fiber og produksjonen og opptaket av næringsstoffer fra tarmen. I tillegg gir hvitt sukker høyere blodsukkertopper enn hva våre celler kan forbrenne til energi, oppsummerer hun.


Nordstrand mener folk bør begrense sukkerinntaket – inkludert honning – enda mer enn hva helsemyndighetene tilråder, som er inntil 10 prosent av energiinntaket. Verdens helseorganisasjon oppfordrer folk til å begrense til 5 prosent.


– Omkring 3–5 prosent er kanskje et fornuftig øvre nivå. Det betyr omtrent 1–2 teskjeer – 15–25 gram – honning i et kosthold som gir 2000 kilokalorier per dag, sier hun.


Karbohydrater


Ernæringsfysiolog dr.philos. Dag Viljen Poleszynski har sammen med biolog Iver Mysterud skrevet boka «Sukker. En snikende fare» og «Syk av sukker – frisk av fett».


– Sukker er ikke farlig i små doser, men store doser lett absorberbare karbohydrater bidrar til mer enn 100 sykdommer, hevder han.


Både raffinert sukker og stivelse fra korn og søt frukt bidrar til totalen av de lett absorberbare karbohydratene, og det er totalen som teller, ifølge Poleszynski. I likhet med Nordstrand påpeker han likevel at det er forskjell på hvordan ulike typer sukker virker på kroppen. Jo mer raffinert, desto verre er sukkeret, fordi alle naturlige matvarer som inneholder sukker, også inneholder vitaminer og mineraler som trengs for å omsette sukker i kroppen, påpeker Poleszynski. Der er imidlertid Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, uenig.


– Det er mengden sukker, og hvor lett det er å konsumere for store mengder, som avgjør om en matvare er ugunstig med tanke på sukkernivå, og ikke kilden til sukkeret, mener han.


Hvor mye sukker man tåler, er individuelt. Selv om overvekt øker sjansene for insulinresistens, kan også slanke personer som spiser sunt, få forstyrrelser i blodsukkeret, fordi arveanlegget har stor betydning, forteller Gordeladze. Og når du merker symptomene, som økt vekt, og særlig fett rundt midjen, er det gjerne litt for sent.


– Alle kan henvende seg til fastlegen for å måle blodsukkeret, tipser Gordeladze.


Avhengighet


Professor i farmakologi, Aina Westrheim Ravna, har sett på hva forskningen sier om sukkeravhengighet. Hennes funn ble presentert i en artikkel i tidsskriftet for tannleger, Aktuel Nordisk odontologi, tidligere i år.


– Det er viktig å være oppmerksom på at sukkeravhengighet finnes, det ser man i dyreforsøk, sier hun, og viser til eksperimenter med rotter.


Diagnostiske kriterier for avhengighet er blant annet overspising/overdrevent inntak av rusmiddel, abstinenssymptomer, «craving» (sug) og sensitivering (at man blir mer sensitiv overfor andre rusmidler), og flere studier viser at disse kriteriene gjør seg gjeldende for rotter når de inntar sukker. Rusmidler og sukker stimulerer nemlig mange av de samme nevrale systemer i hjernen.


– Sukker virker på endorfinsystemet på samme måte som kokain og morfin. Man opplever midlertidig velvære, og blir både glad og rolig, forteller Ravna.


Rottene får også en type abstinenser som tilsvarer morfin- og heroinavhengighet, men cirka halvparten så sterke. Det er gjerne snakk om at de hakker tenner, skjelver i potene og rister på hodet. I tillegg blir rottene mer sensitive for amfetamin og kokain etter jevnlig tilgang på sukker (sensitivering), og de inntar mer alkohol når de blir tvunget til å avstå fra sukker enn rotter som ikke har hatt tilgang på sukker.


– Det er kanskje ikke hasj det begynner med, men heller sukker, sier Ravna.


Naturlig og tilsatt sukker

Naturlig sukker finnes naturlig i råvaren (for eksempel fruktose 
og glukose i frukt, laktose i melk), mens tilsatt sukker er tilsatt 
matvaren ved produksjon eller tilberedning.


Tilsatt sukker omfatter:

– Sukrose

– Fruktose

– Maltose

– Laktose

– Stivelseshydrolysat (glukose, høyfruktosesirup)

– Honning

– Frukt- og bærkonsentrater

– Andre isolerte sukkerpreparater som er brukt i ren form eller
tilsatt som komponent i matvarer eller ved matlaging.

Middelhavs-dietten


Det finnes flere måter å forhindre lettfordøyelige karbohydrater i 
å skade kroppen, som å spise sunt fett (enumettet fett/plantefett og såkalte MCT-er:

«Medium-chain-triglyserider», som det finnes en del av i geite-melk og kokosmelk) sammen med inntak av karbohydratene, forteller professor emeritus i biokjemi ved Universitetet i Oslo, Jan Oxholm Gordeladze.


– Det sunne fettet vil legge seg som en film rundt tarmtottene, slik at det tar lenger tid å ta opp karbohydratene til blodet, og dermed vil ikke blodsukker-stigningen bli så høy, forteller Gordeladze.


Dessuten, hvis du får i deg litt løselige fiber, typisk fra salater og grønne grønnsaker, vil de binde seg til sukkermolekylene, slik at ikke karbohydratene transporteres så fort fra tarmen til blodbanen.


– Middelhavsdietten, der man spiser litt salat før et måltid med karbohydrater, er ikke så dum, sier professoren, og fortsetter:


– Hvis man nærmer seg en lavkarbo-høyfiberdiett, i tillegg 
til at man er litt aktiv, har man 
en buffer mot forhøyet blod-
sukker og fedmeutvikling, sier han.



Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no