ANNONSE

Min mening

Min mening 
av Svein Kåre Edland, tidligere redaktør i Lokalavisen


Mens vi klager oss gjennom livet

Tidligere i år ble rapporten World Happiness Report lagt fram, og utrolig nok 
ble Norge vinneren. Det dreier seg om måling av lykkenivå hos innbyggerne 
i mange land. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med FN. Den foregår ved at flere tusen mennesker i 150 land blir spurt om hvordan de har det i dagliglivet. De skal rangere ulike spørsmål og forhold på en skala fra null til ti. Rapportens konklusjoner baserer seg også på økonomiske forhold, og helsesituasjonen til innbyggerne. I fjor lå Norge på 4. plass, men i år ble vi kåret til den lykkeligste befolkningen i hele verden. Det går jo an å lure på hvem de har spurt i Norge? Fordi mitt inntrykk er at det er veldig mange som er misfornøyd med så mye.

Misfornøyd med seg selv

Nordmenn generelt har tradisjon for å klage på bensinpriser, for høye skatter, politikere som ikke forstår sin oppgave, for høye priser på landbruksprodukter, og selvfølgelig prisen på alkohol. De neste årene vil klagene i vår region gå på bomstasjoner og hvor urettferdig det systemet er. Hylekoret kommer til å bli 
stort, og det er sikkert mange gode grunner til det. Er vi nordmenn unike 
i forhold til klaging? Sannsynligvis ikke. Det tror jeg generelt er et problem 
i de fleste land med relativt høy levestandard. Gruppen av samfunnsklagere ser ut til å vokse seg stadig større etter hvert som vi tjener mer penger og blir bedre vant. Det som kanskje er det aller verste er at vi synes å være så misfornøyd med oss selv. Mange av oss går rundt med konstant dårlig samvittighet for alt det vi ikke får gjort. Vi skulle vært slankere, spist mindre og sunnere, vært mer aktive, hatt det mer ryddig, og brukt mer tid med familie og venner. Listen er lang. Våre egne krav er store til oss selv, og til samfunnet rundt oss. Men er dette nødvendig?

På tide å sette pris på livet?

Tro er et farlig tema. Heldigvis er det i Norge trygt å tro på nesten hva du vil. What ever makes you happy, pleier jeg å si. Det som jeg er opptatt av, er at livet er for kort til å gå rundt å ha dårlig samvittighet og være misfornøyd. Jeg tror i alle fall på et liv før døden. Enkelte ordtak synes jeg er veldig gode. Det som kjennetegner gode ordtak er at de er korte, velformulerte og gir uttrykk for en moral eller visdom. Ordtaket at man ”Ser ikke skogen for bare trær” er relevant 
i denne sammenheng. Det betyr at man leter etter noe, men ikke ser det, selv 
om man faktisk står og ser rett på det man leter etter. Tenk litt på den.

Vi er usedvanlig heldige

For bare 100 år siden var Norge et av Europas mest fattige land. Nå er vi et av verdens rikeste. Våre velferdsordninger er de beste i hele verden. Vårt helsesystem er tilnærmet gratis, og statens sikkerhetsnett tar stort sett alltid vare på enkeltindividet uansett situasjon. Ingen som forsker på lykke, mener at oppskriften for lykke er flere materielle goder. Du må selvfølgelig ha en viss inntekt, men det er helt andre faktorer som avgjør om du har det bra og er lykkelig. Jeg har ikke oppskriften på lykke, men tror at det er en god begynnelse om du blir mer fornøyd med deg selv, og slutter å hele tiden strebe etter noe 
bedre og finere. Oppdage de gode hverdagssituasjonene, som du kan se frem 
til hver eneste dag. For deg selv, eller sammen med familie eller venner. 
Akkurat nå er det en herlig tid, full av muligheter og mange grunner til å være entusiastisk. Optimister har som kjent tro på at fremtiden er lys. Forskning viser at optimister lever lenger, er lykkeligere, friskere og klarer seg bedre gjennom dårlige tider. Husk at du er god nok. Jeg oppfordrer alle til å se forbi trærne, 
slik at du får se hele den vidunderlige skogen som livet virkelig er. 
Lykke til.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no