ANNONSE

VITENSKAP

Derfor blir orkaner 
farligere i fremtiden

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 22.11.2017

KARIBIA: Dette bildet er tatt 19. september i år, av kommunikasjonsteamet til statsminister Roosevelt Skerrit i øystaten Dominica, morgenen etter orkanen Marias ødeleggelser. 
FOTO: Roosevelt Skerrit


Varmere luft, varmere hav og høyere vannstand er de tre årsakene, mener forskerne.

"Taket mitt er borte. Jeg er fullstendig overlatt til orkanens nåde. Huset oversvømmes». Dette skrev statsministeren i øystaten Dominica i Karibia, Roosevelt Skerrit, på Facebook natt til 19. september i år. Orkanen Maria, som nådde helt opp til kategori fem på Saffir-Simpson-skalaen – altså den høyeste kategorien – herjet på øya. Skerrit ble reddet, og morgenen etter fotograferte statsministerens kommunikasjonsstab skadene på øya: Tak var blåst vekk eller rasert, trær knekt. I gatene var det et kaos av trær, ledninger, strøm- og telefonstolper, plank, bølgeblikkplater og gjørme.Klimaforskere antar at orkanene i fremtiden vil bli enda kraftigere og gi enda større skader, forteller Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning.

Tre hovedgrunner

Samset peker på tre hovedårsaker: Den første er at det som gir orkanen energi, er varmt havvann som fordamper. Tropiske stormer – som orkaner er sterkere versjoner av – kan kun dannes over havområder som holder over 26,5 grader celsius.– Jo varmere vann, desto sterkere kan orkanen vokse seg. De tre orkanene vi har sett i år, viser at det er mye varme i vannet allerede. Med økt global oppvarming blir vannet enda varmere. Da må man anta at stormene også blir sterkere, sier han.For det andre er også lufta blitt varmere – og klimaforskere regner med at den vil bli enda varmere i fremtiden. Varm luft holder på mer vann enn kjøligere luft.– Tenk bare på hvor høy fuktigheten blir i en badstu. Den fuktigheten blir til vann, altså nedbør. Orkanen Harvey brakte med seg rekordmye vann over Texas tidligere i år, forteller Samset.For det tredje oppstår mye av skadene på grunn av såkalt stormflo, vann som skyldes inn over land i forbindelse med stormen. Hvis havnivået stiger, vil mer vann dyttes inn over land.– Da orkanen Sandy rammet New York i 2012, oversvømte den en stor del av Manhattan. For 100 år siden ville den ikke kunnet gjøre samme skade, for da var havnivået lavere. Utenfor Houston i Texas, for eksempel, har havnivået steget ti centimeter de siste par-tre tiårene.

Mest utsatt

De stedene i verden som er mest utsatt for orkaner, er Karibia og østkysten av USA, samt øygruppene i det vestlige Stillehavet (der kalles orkanene tyfoner), som Filippinene, der tyfonen Hayian i 2013 raserte hus og gater og tok mer enn 6000 menneskeliv.Grunnene til at det er disse stedene som rammes, er at de sterkeste stormene bare kan dannes omtrent midt ute i Atlanterhavet eller Stillehavet, der det er varmt nok. I tillegg får de kraft fra jordens rotasjon, som er optimal for orkaner litt nord og litt sør for Ekvator. Også på grunn av jordens rotasjon blåser orkanene mot vest.Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, mener at orkanene i fremtiden kan treffe nye områder.– Vi vil få nye havområder med varmt vann, så orkanene vil få større områder å bevege seg på. De vil også leve lenger, og da øker sjansene for at de treffer land. Dermed kan de treffe kystområder lenger nord, som de ikke har truffet før. Da orkanen Sandy traff New York, var det uvanlig, påpeker han.Både Kina, Japan og Vietnam er utsatt, i tillegg til østkysten av USA, østkysten av Australia og østkysten av Afrika.Noen orkaner drives for øvrig nordover og kommer inn i andre vindbelter, og rester av orkanene kan dermed nå Europa, men da i betydelig mildere form.

Vann eller vind

Det er mulig å beskytte seg mot orkanens herjinger, men det er ikke nødvendigvis enkelt.– Ved en orkan er det fire ting som skjer: Det er vind, nedbør, stormflo og tornadoer (en søyle med kraftig roterende vind, red.anm.). Skal man da bygge kjellere, der man kan drukne, eller loft, som er utsatt for vind? 85 prosent av dem som omkommer i orkaner, dør som følge av drukning, forteller Benestad.I tillegg kommer ettervirkningene av orkanene.– I Haiti i fjor satte orkanen Matthew kritisk infrastruktur ut av spill. Den ødela kloakksystemet og mulighetene for rent vann, og forårsaket dermed også kolerautbrudd. Ikke bare orkanen i seg selv, men også ettervirkningene av den kan være svært ødeleggende, sier Benestad.Planer for god varsling og for redningsarbeid og gjenoppbygging er viktig. Land med mye ressurser stiller i en helt annen liga enn fattige land.– USA har mye mer solid infrastruktur enn for eksempel Haiti, og man ser tydelig at de greier seg bedre. I Florida og Georgia ble omtrent sju millioner mennesker bedt om å evakuere fra Irma i år. Det er som å flytte hele Norges befolkning ned i tilfluktsrom eller over til Sverige, sammenligner Samset.


I norsk terminologi er orkan 
vind med styrke 12 på Beauforts vindskala. Det vil si vind der farten overstiger 32,6 meter 
per sekund.

En tropisk orkan er lavtrykk med vind over 33 m/s, som opptrer særlig i tropiske og subtropiske områder.

Betegnelsen orkan brukes særlig i amerikanske farvann, taifun/tyfon i det vestlige Stillehavet, og syklon i Indiske hav. Orkaner kategoriseres i henhold til Saffir-Simpson-skalaen, på en skala fra en til fem. Orkaner i kategori fem har vind med over 69 m/s.


Utfordrende forskning

Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning, fremhever at det er forskjell på hva man kan si med minst 95 prosent vitenskapelig sikkerhet, og hva man må anta ut fra hva vi vet om klimaet og fenomenet orkaner.
– Ennå har man ikke målt veldig merkbar økning i antallet orkaner eller deres styrke. Det ville vært skremmende hvis man hadde det. Det er først de siste årene at den globale oppvarmingen er blitt såpass sterk at den kan føre til flere orkaner. Forskning tar tid, og det tar tid å opparbeide statistikk, sier han.
Han illustrerer med et eksempel.
– Si at det hvert år er én prosent sjanse for at en orkan treffer et sted, og at det skjedde i 1900, og nå i 2017. Hvis global oppvarming dobler risikoen, gir det to prosent sjanse. 

Da burde vi egentlig vente i 400 år før vi kan si noe vitenskapelig om statistikken.
Samset påpeker at dette gjør det utfordrende å formidle alvorlighetsgraden i klimautfordringene knyttet til orkaner.
Noen ting har man imidlertid målt de siste årene: Svært mange av orkanene som har truffet land de siste årene – og med dem mener Samset Irma, Harvey og Maria i år, Hayian i 2013, Sandy fra 2012 og Katrina i 2006 – har vært rekordorkaner, hver på sin måte.
– Det er helt tydelig at noe er på gang, sier han.
Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, trekker på sin side fram at hans forskning tyder på at det også blir flere orkaner i årene som kommer.
– Der er vi uenige. FNs klimapanel har så langt ikke inkludert mine beregningene i sine analyser. Klimapanelet mener at det enten blir like mange eller færre orkaner, sier Benestad.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no