ANNONSE

KULTUR

Norges første milepæl – slaget i Hafrsfjord.

Tekst: Elisabeth Øvstebø 


Publisert: 22.11.2017

I den nye, rikt illustrerte boken ‘Slaget i Hafrsfjord’, Saga Bok AS, kommer historieprofessor Torgrim Titlestad med nytt materiale som forklarer hvordan Harald Hårfagre gikk frem for å samle Norge. Hvorfor skjedde slaget akkurat her? Hvem var Hårfagres fiender i Hafrsfjord? Og kan vi finne et immaterielt bevis vi kan kalle Norges dåpsattest?

 

En voksende norskhetsfølelse

Vikingenes erobringer hadde gitt nordmennene selvtillit, økonomiske ressurser og kunnskap om at enekonger kunne samle folkegrupper i større riker. For Hårfagre var de nye kongerikene forbilder, samtidig var de en direkte trussel og ville underlegge seg deler av Norge. Danene hadde forhindret fremveksten av Norge som nasjon ved å styre norske underkonger i Viken i minst hundre år. Harald Hårfagre fremmet derfor en norskhetsfølelse i folket.

 

Nye bevis for at slaget skjedde på Haralds grunn

Titlestad viser til nyere forskning og mener at Hafrsfjord sannsynligvis var en tidlig forutsetning for Haralds samling av Norge. Det er gjort mange funn av naust i området, noe som tyder på at hafrsfjordbassenget har vært senter for en militærorganisasjon og marinebase. Harald tok trolig styringen over området gjennom fredelige forhandlinger i Rogaland for å unngå svekkelse og motstand i befolkingen på forhånd. Titlestad mener teorien om Haralds fredelige overtagelse av området kan styrkes blant annet ved å vise til at det var færre utflyttere til Island fra Rogaland i denne perioden enn fra andre deler av Vestlandet. Vi får også kjennskap til forberedelsene til slaget gjennom et gammelt sagn som, med unntak av et oppslag i Stavanger Aftenblad i 1972, ikke tidligere har vært formidlet annet enn i muntlig form.

 

Slaget

Som vi leser i Snorres kongesagaer strømmet hordalendinger, rogalendinger, egder og telemarkinger til Hafrsfjord for å kjempe mot kongen som ønsket å styre et samlet Norge mot deres vilje. Men det var ikke bare nordmenn som deltok i denne store kampen. Lenge hadde Hårfagres motstandere alliert seg med daner og mektige nordmenn på vesterhavsøyene og dette visste Harald om lenge før slaget. Trolig gikk de sammen og drøftet hvordan de kunne knuse Haralds ambisjoner. Men Harald var godt forberedt og det var i Hafrsfjord slaget skulle skje. Han sto klar med rundt 100 skip, sin store hird og berserker. Fienden måtte innrette seg og slå til, nå eller aldri. Feiget de ut ville Harald Hårfagre få et psykologisk overtak.

 

Norges dåpsattest

Danskene har noe vi ikke har. Kong Gorm den gamle innledet Jellingdynastiet og i 965 avduket danene en stor runestein som fortsatt står som et monument over Danmarks samling den dag i dag. Hva er vår dåpsattest? Titlestad mener Tjodolv av Kvines skaldekvad kan regnes som dokumentasjon på Norges tilblivelse. Slik lyder første verset, hentet fra Flatøybok, Edvard Eikills oversettelse :

Det hørtes i Hafrsfjord, hvor hardt de kjempet, kongen, den ættestore og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kamp med gapende hoder og utskårne prydbord.

 

Hafrsfjord – marginalisert?

Forskningen rundt Slaget på Stiklestad har vært omfattende og Titlestad viser stor respekt for arbeidet ved Stiklestads nasjonale kultursenter. Men på 1800-tallet gjorde rikspolitikerne Stiklestad til et symbol for et selvstendig Norge og skjøv Hafrsfjord ut på en sidelinje i forhold til Stiklestad. I nyere tid har det skjedd en endring i forskningen og synet på slaget i Hafrsfjord. Likevel har ikke kunnskapen nådd helt ut til den brede allmennhet. Det er dette Titlestad vil med sin nye bok.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no