ANNONSE

KULTUR

Historisk interessant og gripende personlig

Tekst: Svein Kåre Gunnarson


Publisert: 22.11.2017

Det finnes bøker og serier som tar utgangspunkt i en bestemt tidsperiode, og lar oss følge en eller flere oppdiktede personer gjennom livet, i den tidens koloritt. Else Skranefjell har fulgt en litt annen sti mot målet. Hun har tatt utgangspunkt i sin egen nære slekt som hun ville vite mer om, forsket på livet de har levd og perioden de levde i, for deretter å skrive historien.

 

 

Nå når tredje bind i trilogien er ute, hva kan du fortelle om deg selv og forfatterskapet?

– Det er kanskje nokså spesielt å debutere etter fylte sytti år, slik jeg har gjort. Det å starte med en trilogi, Når tausheten taler, er sikkert heller ikke så vanlig. For meg har skrivingen vært en døråpner til en spennende epoke i livet mitt og en altoppslukende glede. Jeg føler at jeg aldri har vært så kreativ, og er takknemlig for det privilegium det 
er å ha en slik pensjonisttilværelse.

Jeg har vel etter hvert funnet ut at jeg trives best med å skrive romaner fra 
fortiden, som omhandler et tema som har en viss relevans til vår egen tid. 
Det krever stor grad av research for 
å få handlingen tidsriktig. Researchen synes jeg er like morsom som selve skrivingen.

Tema og målgruppe 
for trilogien

– Trilogien Når tausheten taler gir et bilde av hvor hardt livet var for mange familier i Stavanger i mellomkrigstiden. I vår velstand i dag virker det for meg som om vi har skjøvet denne delen av vår historie godt under teppet. Trilogien handler dessuten om en fars svik og barnas strev for å dekke over sviket utad.

– Tilbakemeldingene viser at aldersspennet i målgruppen er relativt vidt, alt fra 17-åringen på videregående i Oslo som skriver at det var så morsomt å lese om livet i den perioden de nettopp hadde hatt om i pensum, og til pensjonisten som kjenner seg igjen i det å ha mor hjemme mens far er til sjøs i årevis på langfart.

– Mesteparten av handlingen foregår i Stavangerområdet, men også Oslo, København og Sør-Afrika er med. Tilbakemeldingene jeg har fått, er like positive uansett hvor i Norge leseren kommer fra, men jeg føler at Stavangertilhørigheten gir en ekstra «bonus» for lokale lesere.

Trilogien er en avsluttende historie, men siden skrivingen etter eget utagn har åpnet døren til en spennende epoke i livet ditt, så er det ikke utenkelig at vi kan vente oss mer fra din hånd?

– Jeg har ferdig en skjønnlitterær roman, Den lange reisen til St. Croix, som vil komme i to bind i løpet av 2018. Den er basert på en virkelig historie, og handler om en ung, norsk embetsmann som på 1700-tallet arbeider for generalguvernøren på den dansk-norske slaveøya St. Croix i Karibien.

– For tiden skriver jeg på en ny skjønnlitterær roman; denne gangen om jødiske flyktninger i mellomkrigstiden. Noe av hensikten er å få frem likhetspunkter med flyktningesituasjonen i dag. Dette er et meget vanskelig og spennende prosjekt, der jeg har kommet omtrent halvveis. Nå begynner romanens hovedpersoner å «leve sitt eget liv», så jeg er ikke sikker på hvor det hele ender. Men, interessant er det for eksempel at der Trump i dag vil gjøre «America great again», sa Hitler det samme om Tyskland i 1930-årene.

– Til slutt … Foreløpig er det bare en idé, men jeg tror at jeg deretter skal skrive en roman (fiksjon) om borgerskapets foregangskvinner på 1880-tallet; en forholdsvis lite kjent historie, men svært interessant. Vi får se.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no