ANNONSE

Kunstens verden

Adolph Tidemand

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 06.12.2017

Adolph Tidemand (født 14. august 1814 i Mandal, død 8. august 1876 i Christiania) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra norsk nasjonalromantikk på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står Brudeferd i Hardanger (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Tidemand, sammen med bl.a. Gude, var sentral i det som kom til 
å bli kjent som Düsseldorfskolen.

Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832–37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.

Danske og svenske motiver

Fra 1837 til 1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania.

Maleriet Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke (1841) ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.

Flere studiereiser

Høsten 1841 gjennomførte Tidemand en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet Napolitansk fisker (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842–45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene – bl.a. Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en hardangersk røkstue (1843) og Gudstjeneste i en norsk landsens kirke (1845).


Tidemand giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her malte han Haugianerne.

Brudeferd med musikk

I mars 1849 deltok Tidemand og den 11 år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens «Aftenunderholdning» på Christiania Theater med tre tablåer. Brudeferd i Hardanger var det ene, og det ble fremvist ledsaget av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske scener.

Stor anerkjennelse

1860- og 70-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av æresbevisninger. Tidemand stilte ut i æres-kategorien på Verdensutstillingen i Paris 1867, og han ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf. Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.

Norske folkedrakter

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år – fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 – og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje. Draktstudiene er i Nasjonalgalleriets eie og flere av dem inngår i basisutstillingen Livets dans.

Adolph Tidemand mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.

Neste gang: Hans Gude


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no