ANNONSE

Tidenes beste album

Let It Be

Tidenes beste album
ved Rolf Schreiner

Publisert: 06.12.2017

Let It Be er det trettende og siste albumet The Beatles utga. Det ble spilt inn i januar 1968, januar – februar 1969 og januar – april 1970. Utgivelsen fant sted 8. mai 1970 av gruppens eget Apple-selskap, etter at bandet i praksis var oppløst. Musikksjangere på albumet er rock, pop, rhythm and blues og bluesrock. Produsent var Phil Spector.

Mesteparten av de innspillingene som til slutt utgjorde Let It Be, ble som vanlig produsert av George Martin. Innspillingene fant altså sted før Abbey Road ble spilt inn, men ble ikke utgitt på plate før etter at Abbey Road var utgitt. Dette skyldtes at The Beatles var svært lite fornøyd med innspillingene, og utgivelsen ble følgelig skrinlagt inntil videre. Let It Be ble senere omprodusert (noen kritikere sier overprodusert) av Phil Spector, og i 1970 ble albumet altså The Beatles’ siste albumutgivelse.

Sett i forhold til kvaliteten gruppens innspillinger vanligvis holdt, blir Let It Be ofte betraktet som et svakt Beatlesalbum. Ivrige Beatlesfans vil likevel hevde at ”selv et Beatlesalbum under pari er bedre enn det beste arbeidet til de fleste andre grupper” – slik kritikeren Richie Unterberger skrev i sin artikkel om albumet.

Tilbake til røttene

Albumet som skulle bli Let It Be, hadde opprinnelig Get Back som arbeidstittel, og var et prosjekt som hadde til hensikt å bringe The Beatles tilbake til sine røtter.

I tråd med dette ble plateomslaget planlagt som en oppdatert versjon av omslaget til gruppens første album, Please Please Me, med et fotografi av Beatlesmedlemmene som kikket ned i trappegangen i EMIs hovedkontorbygning ved Manchester Square i London. Dette fotografiet (tatt av Linda McCartney) ble senere brukt på omslaget til samlealbumet The Beatles 1967–1970 (også kjent som ”det blå albumet”).

Konserten på taket

Parallelt med innspillingene ble det laget en dokumentarfilm, og øvinger og opptak fant derfor sted i Twickenham filmstudio. Mens øvingene foregikk, umiddelbart etter nyttår 1969, ble det diskutert å spille inn hele albumet i et konsertlokale med publikum til stede. Etter hvert som denne idéen ble gitt opp, dukket det opp andre forslag, som å gjøre innspillingene i et gammelt, romersk amfiteater eller om bord på et cruiseskip (eller som en noe oppgitt Lennon til slutt sarkastisk foreslo – ”på et galehus”).

Til slutt fant konsertframføringen av materialet sted på taket av Apple-bygningen i Savile Row nr. 3, foran et lite publikum av venner og medarbeidere (samt forbausede kontoransatte og forbipasserende i det omkringliggende forretningsstrøket). Forestillingen ble avsluttet tidligere enn planlagt – av politiet, som grep inn etter at noen hadde klaget på støyen.

Billy Preston

Den amerikanske pianisten og organisten Billy Preston deltok både på konserten på taket og deler av studioinnspillingene. Han var en gammel kjenning av The Beatles helt tilbake fra Hamburg-tiden, da han spilte i bandet til Little Richard, en av Beatles’ store helter. Preston ble invitert av George Harrison til å delta i Get Back-innspillingene, og han ble med dette den første gjestemusiker som ble kreditert med navnet sitt på omslaget til en Beatlesplate .

Spector inn – McCartney ut

John Lennon var initiativtaker da prosjektet ble overlatt til den berømte – og eksentriske – amerikanske plateprodusenten Phil Spector, som i løpet av en drøy uke i mars og april 1970 satte sammen det albumet som til slutt ble gitt ut under navnet Let It Be. McCartney ble etter sigende rasende da han hørte resultatet. Ni dager senere sendte han ut pressemeldingen om at The Beatles var oppløst, etter å ha innsett at de tre andre Beatlesmedlemmene ikke delte hans frustrasjon over det Spector hadde gjort.

I realiteten var kunngjøringen av gruppens oppløsning noe av en formalitet, siden det da var gått omtrent ett år siden de fire medlemmene hadde arbeidet sammen, og siden både Lennon og Harrison hver for seg allerede hadde gjort det klart overfor de andre at The Beatles var et avsluttet kapittel for deres del.

I 2003 fikk McCartney endelig vist verden hvordan Let It Be skulle ha hørtes ut dersom han hadde fått bestemme, da Apple ga ut albumet i ny versjon, Let It Be... Naked, der Spectors tilleggsinstrumenter og kor ikke var med.

Avsluttende ord

Filmen fanget inn noe av det spente forholdet mellom Beatlesmedlemmene under innspillingene, og inneholdt også scener fra konserten på taket. Denne konserten ble avsluttet med sangen Get Back, og umiddelbart etter at den tonet ut, sa Lennon i mikrofonen: ”I’d like to say ’thank you’ on behalf of the group and ourselves, and I hope we passed the audition.” Denne fleipen ble klippet inn like etter siste tone i den studioversjonen av Get Back som avsluttet albumet, og ble dermed også ordene som satte det endelige punktum for The Beatles’ karriere både som konsert- og plateartister.

Alle sangene på albumet er av Lennon/
McCartney unntatt hvor annet er oppgitt.

Albumets 35:10 minutter består av:

Side 1:Two of Us – 3:36Dig a Pony – 3:54Across the Universe – 3:48I Me Mine (Harrison) – 2:25Dig It (Lennon-McCartney-Harrison-Starkey) – 0:50Let It Be – 4:03Maggie Mae (Trad. arr. Lennon-McCartney-Harrison-Starkey) – 0:40Side 2:I’ve Got a Feeling – 3:37One After 909 – 2:55The Long and Winding Road – 3:37For You Blue (Harrison) – 2:32Get Back – 3:07

Det høyst anerkjente amerikanske musikk­magasinet Rolling Stone satte i 2003 opp en liste over de 500 beste albumene i historien – bygget på stemmene fra 100 musikkeksperter. Her er de første 100.


1. Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, The Beatles 
2. Pet Sounds, The Beach Boys 
3. Revolver, The Beatles 
4. Highway 61 Revisited, Bob Dylan 
5. Rubber Soul, The Beatles
6. What’s Going On, Marvin Gaye
7. Exile on Main Street, The Rolling Stones
8. London Calling, The Clash
9. Blonde on Blonde, Bob Dylan
10. The Beatles («The White Album»), The Beatles
11. The Sun Sessions, Elvis Presley
12. Kind of Blue, Miles Davis
13. Velvet Underground and Nico, The Velvet Und.
14. Abbey Road, The Beatles
15. Are You Experienced?, Jimi Hendrix Experience
16. Blood on the Tracks, Bob Dylan
17. Nevermind, Nirvana
18. Born to Run, Bruce Springsteen
19. Astral Weeks, Van Morrison
20. Thriller, Michael Jackson
21. The Great Twenty-Eight, Chuck Berry
22. Plastic Ono Band, John Lennon
23. Innervisions, Stevie Wonder
24. Live at the Apollo (1963), James Brown
25. Rumours, Fleetwood Mac
26. The Joshua Tree, U2
27. King of the Delta Blues Singers, Robert Johnson
28. Who’s Next, The Who
29. Led Zeppelin, Led Zeppelin
30. Blue, Joni Mitchell
31. Bringing It All Back Home, Bob Dylan
32. Let It Bleed, The Rolling Stones
33. Ramones, Ramones
34. Music From Big Pink, The Band
35. The Rise and Fall of Ziggy Stardust, David Bowie
36. Tapestry, Carole King
37. Hotel California, The Eagles
38. The Anthology, 1947 - 1972, Muddy Waters
39. Please Please Me, The Beatles
40. Forever Changes, Love
41. Never Mind the Bollocks, The Sex Pistols
42. The Doors, The Doors
43. The Dark Side of the Moon, Pink Floyd
44. Horses, Patti Smith
45. The Band, The Band
46. Legend, Bob Marley and the Wailers
47. A Love Supreme, John Coltrane
48. It Takes a Nation of Millions..., Public Enemy
49. At Fillmore East, The Allman Brothers Band
50. Here’s Little Richard, Little Richard
51. Bridge Over Troubled Water, Simon & Garfunkel
52. Greatest Hits, Al Green
53. The Birth of Soul: 1952–1959, Ray Charles
54. Electric Ladyland, The Jimi Hendrix Experience
55. Elvis Presley, Elvis Presley
56. Songs in the Key of Life, Stevie Wonder
57. Beggars Banquet, The Rolling Stones
58. Trout Mask Replica, Cpt. Beefheart & Magic Band
59. Meet the Beatles, The Beatles
60. Greatest Hits, Sly and the Family Stone
61. Appetite for Destruction, Guns n’ Roses
62. Achtung Baby, U2
63. Sticky Fingers, The Rolling Stones
64. Phil Spector, Back to Mono, Various Artists
65. Moondance, Van Morrison
66. Led Zeppelin IV, Led Zeppelin
67. The Stranger, Billy Joel
68. Off the Wall, Michael Jackson
69. Superfly, Curtis Mayfield
70. Physical Graffiti, Led Zeppelin
71. After the Gold Rush, Neil Young
72. Purple Rain, Prince
73. Back in Black, AC/DC
74. Otis Blue, Otis Redding
75. Led Zeppelin II, Led Zeppelin
76. Imagine, John Lennon
77. The Clash, The Clash
78. Harvest, Neil Young
79. Star Time, James Brown
80. Odessey and Oracle, The Zombies
81. Graceland, Paul Simon
82. Axis: Bold as Love, The Jimi Hendrix Experience
83. I Never Loved a Man the Way..., Aretha Franklin
84. Lady Soul, Aretha Franklin
85. Born in the U.S.A., Bruce Springsteen
86. Let It Be, The Beatles
87. The Wall, Pink Floyd
88. At Folsom Prison, Johnny Cash
89. Dusty in Memphis, Dusty Springfield
90. Talking Book, Stevie Wonder
91. Goodbye Yellow Brick Road, Elton John
92. 20 Golden Greats, Buddy Holly
93. Sign ‘o’ the Times, Prince
94. Bitches Brew, Miles Davis
95. Green River, Creedence Clearwater Revival
96. Tommy, The Who
97. The Freewheelin’ Bob Dylan, Bob Dylan
98. This Year’s Model, Elvis Costello
99. There’s a Riot Goin’ On, Sly and the Family Stone
100. In the Wee Small Hours, Frank Sinatra


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no