ANNONSE

KULTUR

Tradisjonene som forsvant

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 06.12.2017

NY TRADISJON: I dag setter «Tre nøtter til Askepott» den rette julestemningen for mange. (Foto: NRK)


Julegardinene pynter ikke lenger opp i vinduene, og julebukkene banker ikke på dørene. Stadig færre baker julekaker. Samtidig kommer stadig nye juletradisjoner til.

 

– Jula er den mest tradisjonsbundne høytiden vi har. Men tradisjonene er hele tiden i endring, sier konservator ved Norsk Folkemuseum, Geir Thomas Risåsen.

Museet viser i desember en utstilling om juletradisjoner helt fra hedensk tid og fram til i dag.

– Det som har blitt stående gjennom tusen år med julefeiring, er jula som den store midtvintersfesten, med jobbing i forkant, og fritid, kos og sosialt samvær i etterkant, sier han.

Den mest påfallende endringen i julefeiring i nyere tid mener han er hvordan feiringen starter stadig tidligere og slutter stadig før.

– Tidligere var det strenge rammer for når julefeiringen startet og sluttet. Adventstida var en tid for forberedelser, og høytiden startet ikke før jula ble ringt inn på julaften. Nå er det julebord, julemat og julemarsipan helt fra tidlig i november. Faren er at man blir lei av jula før den egentlig er i gang, sier han. Og nevner treet som et konkret eksempel på hvordan jula har forflyttet seg.

– Da jeg var barn, ble treet pyntet lille julaften eller julaften, og man lot det stå til 13. eller 20. dag jul. Nå har enkelte treet stående hele adventstida, og tar det ned allerede i romjula.

 

Mindre sang

Mange av dagens juletradisjoner er forholdsvis nye. Blant annet ble ikke juletreet vanlig hos folk flest før litt inn på 1900-tallet, og pepperkakene ble julekake nummer én først i etterkrigstida. Nå er noen av disse «nye» tradisjonene i tilbakegang.

– Det er blitt mindre vanlig å gå rundt juletreet. Og treet kan til og med være i plast. Da jeg var barn var det alltid i gran og pyntet med kurver med julegodter, forteller folkeminneforsker og forfatter av boka «Jul i Norge», Ørnulf Hodne.

Ifølge en undersøkelse utført av Norstat for NRK i 2013, har 98 prosent av oss et tre i stua, men bare 30 prosent av oss går rundt det.

– Årsakene til at vi ikke går rundt treet er nok flere. Plassmangel kan være en av dem. Men det handler nok også om at færre har et piano i stua til å spille på, og at mange rett og slett ikke kan julesangene lenger, sier Hodne.

Generelt ser det ut til at vi er blitt mindre aktive i juleselskapene.

– Tidligere var det vanlig med ulike selskapsleker når familien var samlet i jula. Det kunne være sangleker som «Bro, bro, brille», «Reven rasker over isen» og «Rits, ratsj filibom-bom-bom», narreleker, gåtegjetting eller styrkeprøver som fingerkrok, sier han.

Også bakeaktiviteten har avtatt. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat i fjor, bor 31 prosent av oss i husstander hvor det ikke bakes til jul. Ti år tidligere var tallet 22 prosent.

 

Lystenning

Også når man går i kirken har endret seg.

– Før var 1. juledag den store kirkedagen. Nå er det på julaften folk strømmer til kirken, sier Hodne, og nevner en nyere skikk som har kommet til, nemlig å tenne lys på kirkegården på julaften.

– Dette er opprinnelig en katolsk skikk, som kom til Norge på 1930-tallet. Men den ble ikke tatt godt imot av alle. På 1950-tallet bestemte kirkene i Oslo seg for å stenge flere kirkegårder for å unngå at folk kom inn med lysene sine. I dag er lystenningen veldig vanlig, sier han.

En romjulstradisjon som er på vei ut, er å gå julebukk.

– Denne tradisjonen har røtter langt tilbake, og har vært vanlig i ulike varianter. Opprinnelig var det voksne som kledde seg ut og gikk fra dør til dør og spilte og sang i bytte mot mat og dram. I dag er det gjerne barn som synger på dørene i bytte mot julegodt. Men å gå julebukk blir stadig mindre vanlig, sier han.

 

Ekte julestemning

I jula jakter man gjerne på den rette julestemningen. Og hva den er, endrer seg fra generasjon til generasjon.

– I dag synes mange filmen «Tre nøtter til Askepott» er viktig for å sette stemningen julaften formiddag. Den var jo ikke aktuell for noen generasjoner siden, sier Risåsen.

Han mener tidligere generasjoner også har hatt et nærmere forhold til saks og papir.

– Barn lager julepynt i dag også, men å flette julekurver blir ikke gjort i samme omfang som da jeg var barn, sier han, og mener julepynten har blitt mer minimalistisk og mindre hjemmelaget.

– Moten setter i større grad preg på julepynten. Før gikk det i grønt og rødt, nå kan det være svarte julekuler som gjelder det ene året, og grå det neste, sier han.

Juletekstilene er også på vei ut – for noen tiår siden hadde man gjerne både julegardiner, juleduker og broderte veggbilder, grytekluter og kjøkkenhåndklær.

Er gavene det viktigste for deg, er det imidlertid ingen grunn til bekymring.

– Tradisjonen med å gi gaver har ikke hatt noen tilbakegang, snarere tvert imot, sier Hodne.

Folketroen som forsvant
Selv om julen ble en kristen feiring da kristendommen kom til Norge, levde folketroen og dens mange juleritualer videre til langt inn på 1800-tallet. I dag er de fleste glemt. – Svært mange gamle juleskikker forsvant med folketroen på midten av 1800-tallet, forteller folkeminneforsker og forfatter av boka «Jul i Norge», Ørnulf Hodne. – Mange av ritualene handlet om å verne seg mot overnaturlige vesener. Blant annet la man et kors av vedpinner på hoggestabben og korset alle dører i husene med tjære eller lignende for å verne mot vonde vetter. Det var også vanlig å skyte jula inn: Man gikk ut på tunet og skjøt med børsa, både for å markere starten på jula og for å skremme vekk onde makter, sier han.For å verne seg var det også vanlig å sitte oppe med tente lys hele julenatta. Julenatta ga dessuten en mulighet for å se inn i framtiden. – Ved å følge visse ritualer kunne man finne ut alt fra hvem man skulle gifte seg med til hvem som kom til å gå bort før neste jul, forteller han. Enkelte spor fra folketroen kan imidlertid ses i dagens julefeiring: – Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen bygger på en gammel tro om at nissen var et levende vesen som trengte et offer for å blidgjøres, sier Hodne.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no