ANNONSE

VITENSKAP

Radioaktiv karriere

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 17.01.2018

MARIE CURIE: Gleditsch arbeidet i Marie Curies laboratorium i fem år. Her er Curie selv fotografert i laboratoriet. Foto: NTB scanpix


Nobelprisvinneren Marie Curie ble født for 150 år siden. For 110 år siden skrev hun brevet som ble avgjørende for norske Ellen Gleditsch' karriere.

Ellen Gleditsch ble Norges første spesialist i radioaktivitet. Læremesteren var selveste Marie Curie, som den 26. juli 1907 skrev følgende til den 28 år gamle Gleditsch:

«Mademoiselle. Etter de meget varme anbefalinger fra herr Bødtker er jeg virkelig helt innstilt på å motta Dem førstkommende oktober i mitt laboratorium. Dersom jeg har virket nølende, er det fordi den plassen jeg disponerer, er meget begrenset, særlig når det gjelder arbeider i kjemi».

Gleditsch arbeidet på denne tiden som assistent ved Det kjemiske laboratorium i Kristiania, og hadde bedt sin sjef Eyvind Bødtker om hjelp til å skaffe henne en elevplass på Marie Curies laboratorium i Paris. Bødtker sendte Curie et brev der han ga Gleditsch sine varmeste anbefalinger, men fikk i første omgang negativt svar.

– Curie hadde allerede fylt opp alle de ti elevplassene i sitt laboratorium, og hadde ikke plass til flere. En litt morsom historie er at Bødtker skrev tilbake at Ellen Gleditsch var så liten, at hun nok fikk plass, forteller Annette Lykknes. Hun er førsteamanuensis ved institutt for lærerutdanning ved NTNU, og har skrevet doktorgrad om Ellen Gleditsch.

– Gleditsch fikk til slutt likevel plassen, ikke fordi hun var liten, men fordi hun hadde bakgrunn som kjemiker, forklarer hun.

De ti andre elevene var fysikere, og Curie trengte en kjemiker til å ta seg av krystallisasjon av radiumsalter.

Apoteker med ambisjoner

Ellen Gleditsch vokste opp i Mandal og Tromsø, som eldst i en søskenflokk på ti. Faren var rektor. Gleditsch tok middelskoleeksamen i 1895, og begynte deretter som lærling ved Svaneapotheket i Tromsø. I 1902 tok hun apotekereksamen, og året etter begynte hun som assistent ved universitetets kjemiske laboratorium. Hun tok examen artium i 1905 og examen philosophicum i 1906, og ble deretter amanuensis ved laboratoriet.

Høsten 1906 skrev Gleditsch sin første vitenskapelige avhandling. Hennes sjef Eyvind Bødtker fikk den publisert i det franske tidsskrift Bulletin de la Société Chimique. Bødtker hadde hatt flere studieopphold i Paris, der han blant annet hadde blitt kjent med Marie Curie. Dette fikk Gleditsch inn på tanken om et opphold i Curies laboratorium. Curie hadde i 1903 fått nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av radium og polonium, og var den fremste forskeren på feltet.

Da Bødtker i 1907 til slutt klarte å skaffe Gleditsch en plass i Curies laboratorium, fikk det ikke bare stor betydning for Gleditsch selv, men også for utviklingen av et norsk forskningsmiljø innen radiokjemi.

Viktige forskningsfunn

Gleditsch arbeidet fem år hos Curie i Paris, først som elev, senere som assistent. Samtidig studerte hun ved Sorbonne-universitetet, der hun ble universitetsstipendiat i 1911 og fikk lisensiatgraden i 1912. Hun skrev flere avhandlinger i denne perioden. Blant annet viste hun at forholdet mellom radium og uran varierte med alderen på ulike mineraler, noe som la grunnlaget for å datere bergarter. Arbeidene hennes er omtalt i samtidens lærebøker, blant dem Curies egen lærebok i radioaktivitet. Curie var en viktig støttespiller og beholdt kontakten med Gleditsch helt fram til sin død.

I 1913–14 arbeidet Gleditsch ved Yale University i USA. Her klarte hun å finne en metode for å bestemme radiums halveringstid. Oppdagelsen ble lagt merke til, og bidro til å gjøre henne til et kjent navn internasjonalt.

I 1914 kom hun hjem til Norge. Bødtker var blant dem som jobbet for at det skulle opprettes et dosentur i radiokjemi for henne. To år senere ble Gleditsch utnevnt til dosent i radiokjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, og bidro hun til å bygge opp et fagmiljø innen feltet.

Motarbeidet av fakultetet

Gleditsch møtte også motstand. Da hun søkte på stillingen som professor i uorganisk kjemi ved universitetet, ble det starten på en lang maktkamp.

– Gleditsch nøt stor respekt i utlandet og ble der regnet med på linje med andre forskere på feltet, uavhengig av sitt kjønn. Radiokjemi var et helt nytt felt hvor det ikke fantes en etablert gruppe av menn som støttet hverandre, noe som gjorde det lettere for kvinner å markere seg, forteller Lykknes.

Men da Gleditsch søkte professorat ved universitetet her hjemme, hadde hun flere mannlige motkandidater, og ble også motarbeidet av fakultetet.

– Gleditsch hadde mange kontakter internasjonalt, men færre støttespillere i Norge. Det var en internasjonal komité som skulle avgjøre hvem som fikk stillingen, og de anbefalte Gleditsch, forteller hun.

Fakultetets respons var imidlertid at de var usikre på om beslutningen var tatt på rett grunnlag, og de sendte saken tilbake for en ny vurdering.

Lykknes har lest gjennom alle uttalelsene i forbindelse med ansettelsesprosessen.

– Motstanderne gjorde sitt beste for å finne feil i hennes publikasjoner. De brukte også typiske kvinnekarakteristikker om henne: For eksempel at hun var flittig, men ingen ledertype, forteller Lykknes.

Til slutt måtte imidlertid fakultetet akseptere den internasjonale komiteens avgjørelse, og i 1929 ble Gleditsch utnevnt til professor, som den andre kvinnen i norsk historie.

Aktiv til det siste

Gleditsch kjempet også for andre kvinners stilling i akademia. Hun var medstifter av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920, og var formann der fra 1924 til 1928. Fra 1926 til 1929 var hun president i den internasjonale moderforeningen, International Federation of University Women.

I løpet av sin karriere mottok hun mange priser og hedersbetegnelser, blant annet Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, æresdoktorat ved Strasbourg og Sorbonne, Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, æresborger av Paris og æresmedlem i Norsk kjemisk selskap.

Gleditsch gikk av med pensjon i 1946, men var fortsatt aktiv innen faget. Hovedsakelig skrev hun kjemihistoriske artikler, blant annet biografer over mer enn tjue kjente kjemikere og fysikere. Sitt siste manuskript leverte hun i en alder av 88 år, kort tid før hun døde. Samme år holdt hun også sitt siste foredrag på Blindern. I en nekrolog beskrev hennes mest kjente elev, professor Alexis Pappas, begivenheten slik: «Det var ganske fabelaktig hvordan denne kvinnelige professor med sine 88 år tryllebandt et smekkfullt auditorium som i åndeløs stillhet lyttet til hennes levende, varme og karakterfulle beskrivelse av Mme Curie.»

Gleditsch døde 5. juni 1968.

Ellen Gleditsch


Født: Mandal 29. desember 1879


Norges første spesialist i radio-aktivitet. Klarte blant annet 
å bestemme radiums halveringstid, og avdekket hvordan kalium bidro til varmeproduksjonen i vulkanske bergarter.


Professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo 1929–1946 og Norges andre kvinnelige professor.


Død: Oslo 5. juni 1968



Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no