ANNONSE

Kunstens verden

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 17.01.2018

Hans Gude

Hans Fredrik Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. Norske Høifjæld fra 1857 regnes som hans hovedverk. Kjent er også Brudeferd i Hardanger fra 1848, som han utførte i samarbeid med Adolph Tidemand.

Hans Gude var noe av et vidunderbarn, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe
allerede i 1837, for deretter å gå på Tegne-skolen i Christiania. Gude var 12 år gammel da han så Flintoes utstilling i Øvre Slottsgate i februar 1837. Gude sa selv: ”Det var første Gang, jeg saa noget Saadant, og Henrykkelsen var ogsaa stor, hos Fader endog saa stor, at han besluttede sig til at spørge Flintoe, om han vilde undervise mig.”

Kulturpersonligheten Johan Sebastian Welhaven var Gudes første mentor og oppfordret foreldrene til å sende gutten til Düsseldorf. Bare 16 år gammel kom han dit i 1841. Her fikk han først privatundervisning av Andreas Achenbach i ett år, før han ble tatt opp ved kunstakademiet i klassen for landskapsmaleri ledet av 
Johann Wilhelm Schirmer.

Professor innen landskaps-
malerier

Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, der han i 1854 overtok professoratet i landskapsmaleri etter sin lærer Schirmer.

I 1861 sluttet han som professor i Düsseldorf, og dro året etter til Wales, der han bodde i den lille landsbyen Betws-y-Coed til 1864.

Schirmer hadde forlatt Düsseldorf for å lede den nyopprettede kunstskolen i Karlsruhe, og da han døde i 1863, overtok Gude på nytt sin gamle lærers stilling. Han sluttet i 1870, men underviste ved det samme akademiet som professor i landskapsmaleri-klassen fra 1874 til 1880. Deretter ledet han mesterklassen 
i landskapsmaleri ved Berliner Akademie frem til 1901. Til Norge kom han bare på besøk.

Storslåtte naturbilder

Gudes landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Han hadde stor betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere. Den tyske studiekameraten August Leu var med Gude på reise til Norge, og Leu ble sterkt inspirert av den norske naturen. Gude møtte Tidemand på reise på Vestlandet, trolig Lysefjorden eller Gudvangen. Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.

Brudeferden

Hans Gudes kanskje mest kjente maleri er Brudeferd i Hardanger, som han malte sammen med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Maleriet ble til på bestilling til det store tablået (tableaux vivants) i 1849 på Christiania Theater. Ifølge Dag og Tid ble maleriet laget først og deretter fremvist (kanskje som en slags markedsføring) på teaterscenen med musikk av Ole Bull og dikt av Welhaven. Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året på grunn av de revolusjonære begivenhetene i Sentral-Europa.

Flere utmerkelser

Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. Han ble blant annet utnevnt til medlem av senatet i Akademie der Künste i Berlin i 1901, og medlem av lignende akademier i Wien, Amsterdam, Rotterdam, Stockholm og København. 
I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Han mottok også den svenske Nordstjerneordenen.

Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no