Før Internett og nettaviser ble allemannseie, så var radio og TV de mest umiddelbare nyhetskildene. I noen utvalgte tilfeller rapporterte disse også direkte, men vanligvis måtte man forholde seg til de faste sendetidene. Samtidig spilte også papiraviser en stor rolle, med daglige oppdateringer. I en verden der en stadig større del av nyhetene rapporteres via kanaler som Twitter øker hele tiden fokus på hurtighet.
Raske oppdateringer på godt og vondt
Det å spre nyheter raskt vil selvfølgelig kunne være svært positivt i noen sammenhenger, ikke minst hvis det handler om krisesituasjoner og andre ting som faktisk kan påvirke mottakeren. I den forbindelse kan push-varslinger på mobiltelefonen være nyttig, og varsle mottakeren om viktige hendelser lenge før samfunnets andre systemer rekker å komme så langt.
Samtidig er det mange av disse nyhetsmeldingen som dreier seg om mindre nyttige ting, og det er ikke sikkert at det er nødvendig å få en push-melding om hvem som har stukket av med seieren i den seneste sesongen av et reality-program. Verdien av en viktig oppdatering synker, noe man ikke minst merker på at det nesten alltid er mulig å finne noen form av dramatiske overskrifter i gult og sort på de fleste nettaviser.
Mindre rom til dybde og refleksjon
Alt er selvfølgelig ikke bekmørkt, og det er mange nettaviser som prøver å lage artikler som går i dybden og virkelig lar leseren bruke litt tid på å forstå en problemstilling. Likevel er det kanskje ikke disse artiklene som topper oversikten over nyheter, og det er ofte også slik at de legges bak betalingsmurer.
Risikoen med dette er at det er de enkle og dramatiske nyhetene som dominerer, noe som kan gjøre noe med verdensbildet til leseren. Over tid kan dette ha dramatiske effekter, og for eksempel forsterke allerede polariserte konflikter mellom forskjellige grupper i samfunnet.